Det har ikke vært lett, først å innse at skolen ikke var slik jeg hadde forventet meg og så å skulle ta beslutningen om å fortsette eller ikke. Jeg bestemte meg tidlig for at om jeg skulle fortsette så skulle jeg i hvert fall ikke gå lenger enn ut året. Akkurat den beslutningen kommer jeg nå til å bryte, og det av ulike grunner.

Jeg har innsett mye om meg selv de siste månedene – jeg er en teoretiker, jeg liker kunnskap, jeg liker å lære og jeg liker struktur. Hyper Island, som fokuserer på det praktiske, på “learning by doing” og på at man helst skal feile en to-tre ganger før man lykkes, har derfor vært en enorm utfordring for meg.

Selv om jeg sier utfordring så betyr ikke det at opplevelsen har vært negativ – jeg tror aldri at jeg kommer til å angre på Hyper Island opplevelsen, som sagt har den lært meg ting om meg selv jeg ellers ikke ville oppdaget på langt nær så fort. Hyper Island har vært en positiv opplevelse og jeg forlater skolen med inntrykket om at den er god, hard og perfekt om man ønsker hjelp ut i arbeidslivet.

Dessverre er jeg alt for drømmende og teoretisk av meg til å tenke på ”arbeidslivet” i en alder av nitten. Jeg er en klassisk universitetsstudent, en teoretiker med en forkjærlighet for bøker, kunnskap og det å skrive lange, utfordrende oppgaver.

Jeg forlater skolen med en rekke nye verktøy i min såkalte toolbox; jeg er nå i mye større grad klar over hvordan jeg er som person og hva mine styrker og svakheter er. Jeg har nå erfarenhet i å behandle research, holde møter, lede grupper og samtale om konflikter på en arbeidsplass. Jeg har lært ulike presentasjonsteknikker, å kode HTML og CSS og  smakt på begrepet “change management”. Flere av begrepene jeg har oppdaget dette halvåret er allerede en del av meg, lærdommene jeg har fått benytter jeg i flere av livets situasjoner og jeg er sikker på at jeg kommer til å innse mer og mer rundt hva det er jeg har lært.

Men mine interesser drar meg en annen retning og med det sier jeg takk for meg og for en flott tid med inspirerende mennesker i inspirerende sammenhenger.

Blir det Vilma eller Vimsa?

Det ble derfor bestemt at mamma og Katia skulle kjøre ned til Karlskrona på  mandag, sove over hos Ole Martin og meg og hente den lille valpen dagen etter – noe som gjorde meg veldig, veldig glad!
Besøket ankom regntunge Karlskrona mandag kveld og jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk deilig det var å se dem igjen. Og hvor rart det var å ha mamma og søster på besøk! Ole Martin lagde en kjempe deilig middag til oss og vi brukte kvelden til å prate, spille yatzy og  diskutere hundenavn. Oppdretter ar døpt valpen Vemla, et gammelt keltisk navn som visstnok betyr ”gudinne”.  Diskusjonen gikk derfor mest i andre navn på ”v”, som ”Vilma” (mammas favoritt) og Vimsa (Katias).

Yatzy på høyt nivå

Hele kvelden var rett og slett kjempe koselig, og et fint avbrekk fra den vanlige hverdagen i Karlskrona. Mamma og Katia ble sent på kvelden installert på sofaen og en ekstra seng fra IKEA – og jeg håper de sov godt!

Inger ved frokostbordet

Dagen etter koste vi oss med varme kopper te, stearinlys og rugbrød før vi alle sammen satte oss i bilen og kjørte opp mot Vissefjärda. Vi var fire spente mennesker som ankom Villa Rosa Kennel og hilste på eierne Chris og Kicki. Men den det var mest hyggelig å hilse på var lille Vemla! Valpen møtte oss logrende og kjempe bild i døren og smeltet fire hjerter med ett slikk. Hun er en helt nydelig liten Wheaten og jeg er sikker på at hun kommer til å passe godt inn i vår familie!
Nå gjenstår det bare å bestemme navnet!

Her er noen fler bilder av valpen

Bamsen

Første kyss

At jeg aldri mer skal høre deg tasse over gulvet, stryke hånden min gjennom pelsen din, gå lange turer med deg der du sleper med deg grener dobbelt så store som deg eller få kjempe store, våte suss av deg føles ikke virkelig.

Min elskede, vakreste nydelig Tinka - jeg savner deg, elsker deg og tenker på deg.

Her kommer noen bilder av dette fantastiske lille dyret.

Pannekaker på en lørdag!

Flere bilder inne i posten!

Et hyggelig gjennsyn

På kino med Vicki, Katia og Pappa

Det kan jo ikke være bare fryd og gammen å bo alene. Spesielt ting jeg ikke har gjort før, eller svært sjelden fører ofte med seg uante konsekvenser. Som for eksempel å reise fra leiligheten i en uke, som vi begge nettopp har gjort har ført til at melken har blitt harsk(!) og et gammelt brød i skapet som er så stivt at det fungerer fint som et halveis drapsvåpen.

Jeg har gledet seg til å komme tilbake på skolen og begynne med et nytt prosjekt, men så klarer man ikke å tenke på noe annet enn at når jeg våkner opp sultne og med det velkjente “melkesuget” er det ikke annet enn å gjøre enn å drikke et glass vann og kjøpe seg noe å spise på veien til skolen. For mange en helt normal ting, for meg et lite mareritt.

Forrige uke

Skal dog ikke klage så alt for mye, da bortsett fra et relativt tomt kjøleskap kan jeg fortelle om at jeg har hatt en rimelig fantastisk uke (uken har vart fra forrige tirsdag til i dag). Forrige tirsdag satte hele klassen seg inn i en turbuss, som kjørte oss opp til Stockholm. Der skulle vi møte våre “klassekamerater” fra Digital Media i Stockholm. De var så snille å låne ut både senger, sofaer og harde gulv slik at vi slapp å leie oss inn på hotell. I Stockholm skulle vi nemlig arrangere en liten teknologisk messe, eller utstilling om du vil. Vi har de siste 4 ukene arbeidet med en modul som heter Experience Technology, hvor hver gruppe har fått en teknisk duppeditt. Noen fikk et webkamera, noen fikk en Wii-remote, mens vi fikk en Arduino. En Arduino er en teknisk duppeditt som gir deg mange muligheter, for den kan enkelt prate med en datamaskin via USB og samtidig motta mange forskjellige signaler fra andre teknologiske duppeditter (jeg tror ikke jeg kunne forklart dette mer amatørmessig, håper alle forstår!).

Blindspot

Vår gruppe bestemte seg for å lage et spill som skulle benytte seg av en infrarød detektor, eller lettere forklart en sensor som reagerer på bevegelse. Vi kalte spillet Blindspot.

Logoen jeg designet til prosjektet

Spillet gikk ut på at man skulle komme seg fra A til B (en strekning på 5-6 meter) uten å bli oppdaget av sensoren. Hvordan? Jo, ved å bevege seg så smidig og rolig som mulig, men samtidig så fort du overhodet kan. Målet er selvsagt å klare det fortere enn alle andre, da dette gjør at du kommer på “High Score”-listen. Siden ingen i gruppen hadde erfaring med slike tekniske duppeditter ble det de første ukene mye lesing og vi prøvde så godt vi kunne å sette oss inn i hvordan vi kunne få det hele til å fungere. Hvordan skulle vi få Arduinoen til å prate med datamaskinen, og hvordan skulle vi få bevegelsessensoren til å sende signaler til vår Arduino.

For å komme til saken så gikk det veldig bra. Vi hadde planlagt tiden godt, og ble i grunn akkurat ferdig med produktet og prosjektet før vi reiste til Stockholm. Vi programmerte, designet, koblet start og stopp knapper samt bevegelsesdetektoren, lagde animasjoner og kodet opp en high-score-funksjon (nå hørtes det plutselig ikke så vanskelig ut..).

Utstillingen var en kjempesuksess! Vi hadde mange besøkende. Familie, venner og folk fra bransjen stakk både hodet og resten av kroppen innom og prøvde alle våre produkter. Noen hadde laget spill hvor du skulle spille tetris med hendene i løse luften, andre hadde laget en boksesekk som målte kraften i slaget ditt. Totalt var det vel rundt 20 forskjellige produkter, og utstillingen varte i 3-4 timer på fredags kveld.

Det var utrolig gøy og samtidig veldig slitsomt. Jeg har lært enormt mye etter vi ble kastet ut i et prosjekt hvor ingen viste noe om noe og jeg gleder meg stort til neste prosjekt. Jeg håper vi skal gjøre noe grafisk!

Her er noen bilder fra utstillingen.

Vårt spillt, blindspot!

Lag din egen sang

BeatBike, en sykkel lager melodien, den andre beaten!

GATEWAY – konseptbilde

Oslo!

Turen hjem var sårt etterlengtet og de siste dagene før hjemreise kunne jeg nesten ikke tenke på annet enn at jeg snart skulle få se så mange av de jeg er glad i igjen. Vi storkoste oss i Oslo, både familie og venner satte av tid til oss, noe som resulterte i et par ganske aktive dager, med flittig bruk av flexikortet! Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å se alle dere der hjemme igjen - jeg har virkelig savnet dere og gleder meg allerede til neste hjemreise!

Service Design

Da vi kom tilbake til Karlskrona igjen var det rett på med en ny modul, både for meg og Ole Martin. Modulen min heter Service Design og uken har bestått av alt fra det å lære å være kreativ samtidig som man er strukturert til målgruppeanalyser, ide – og konseptutvikling og store mengder med lek!
Lederen for Modulen heter Henrik Johansson og er utdannet kaospilot, og han har faktisk lært oss å være kreative, lært oss hva som fremmer kreativitet hos mennesker (visste dere at vi faktisk ofte er på vårt mest kreative i en krisesituasjon?) og hvordan man kan utvikle og forbedre sine ideer ved hjelp av et åpent gruppesamarbeid.

Vi begynte med målgruppeanalyser på mandag og jobbet med ideutvikling rundt temaet fremtidens reisende og fire ulike målgrupper. Vi roterte kontinuerlig i gruppene slik at alle ideene hele tiden ble sett med nye øyne, og først på onsdag ettermiddag ble vi delt inn i gruppen vi på mandag skal fremføre prosjektet om vår gitte målgruppe med. Jeg jobber med seks andre BM studenter og vår målgruppe er businessmen og kvinner i alderen tjue til seksti som reiser ofte i forbindelse med jobben sin.

For å få i gang ideutviklingen ble det i starten satt et såkalt ”fokusspørsmål” rundt målgruppen vår. Et fokusspørsmål blir ofte stilt utifra ulike behov målgruppen har og det hjelper ideutviklere strukturere sin kreativitet og jobbe målrettet med sine ideer. Min gruppes spørsmål var ”Hvordan kan vi effektivisere sikkerhetskontrollen på flyplasser for businessmen?” og begrunnes hovedsakelig med målgruppens behov for effektivitet.

Et poeng vi har fokusert på i denne modulen (som ikke varer i lenger enn en uke) har vært å holde ideutviklingen ”åpen” som lenge som mulig, noe vi har lært at lønner seg gjennom en modell for ideutvikling av Ole Strim. Modellen består av seks trinn;

• Fokus
• Idegenerering
• Sammenfattning
• Ideutvikling
• Idevurdering
• Resultat

Man begynner med andre ord med et fokusspørsmål (slik vi gjorde i starten av modulen) og genererer deretter ideer rundt dette. På disse første stadiene skal en gjerne generere så mange ideer som mulig, og da er det viktig å huske at ingen ideer er dårlige! Ideutvikling på denne måten handler om å inspirere andre med sine ideer og vice versa.

Etter at man har jobbet med dette over lengre tid, kan en for første gang begynne å smalne ned. Kanskje har man mellom 100 eller 500 ideer (av varierende kvalitet, selvfølgelig!) og ved å dele disse inn i større grupper for ideer av lignende kvalitet kan en raskt se ulike tendenser. Etter en slik prosess sitter en kanskje igjen med rundt fem grupper med ideer og det er på tide å velge en av idétendensene man kan tenke seg å videreutvikle.

Nå skal man med andre ord åpne idéprosessen for andre gang og på nytt la tankene flyte fritt og kreativt. Det kan ofte være litt av en utfordring da hjernen er innstilt på det å smalne av. Et tips vi lært av Henrik Johansson på dette tidspunktet var såkalt negativ brainstorming – man generer rett og slett frem ”dårlige” ideer, ideer som ikke møter målgruppens behov. Det er kan nemlig være overraskende befriende og faktisk ganske enkelt og komme på ”dårlige” ideer! Men hva gjør man så med disse, spør dere kanskje? Man snur opp ned på dem og vips - så er de gode!

For min gruppe var denne teknikken utrolig givende og vi genererte mange gode ideer, på kort, kort tid. I den første avsmalningsprosessen beste vi oss for å satse på et konsept vi nå i senere har kalt GATEWAY. Konseptet er, meget kort fortalt, et tilbud hovedsakelig for businessmenn med dårlig tid. Det består av et fremkomstmiddel som, ved hjelp av magnetisme og automatisk GPS styring, frakter deg direkte fra inngangen til flyplassen, til inngangen til flyet du skal reise med. Samtidig sjekker GATEWAY inn både deg og din bagasje og utfører kontinuerlige sikkerhetsjekker av dere begge.

I løpet av den negative brainstormingen fastsatte vi alle de funksjoner og kvaliteter vi ønsket av GATEWAY skulle ha og først på torsdag formiddag begynte vi å smalne ned prosessen igjen og vurdere om ideene vi hadde generert holdt mål. I følge de fleste som driver med ideutvikling er det essensielt at en ideprosess ”åpnes” og ”lukkes” minst to ganger om en ønsker et godt resultat.
Resten av gårsdagen og dagen i dag brukte gruppen min og jeg på å forbrede presentasjonen av konseptet vårt. Vi fikk veiledning av eldre BM studenter og har øvd oss på kreative presentasjonsteknikker. Presentasjonen slik den ser ut nå innledes faktisk av et skuespill til Edvards Grieg ”i Dovregubbenshall”!

En av mine spesielle oppgaver i løpet av disse to dagene har dessuten vært å designe dette fremkomstmiddelet , noe jeg virkelig har hatt det gøy med! Det har vært utrolig deilig å leke meg med form og estetikk igjen – jeg har visst savnet det mer enn jeg trodde jeg ville!

Skisse av GATEWAY

Nå gjenstår det egentlig bare for meg å lære alt jeg skal si utenat til mandagens presentasjon - en jeg virkelig gleder meg til!

Forrige uke, altså ikke den som nettopp var, men den før der igjen var vi begge sengeliggende. Vi gikk glipp av flere forelesninger og til og med bursdagen til Tine ble feiret på en litt begrenset måte. Influensaen besøkte Långgatan 3a og vi opplevde for første gang hvordan det er å være syk uten å ha foreldre i nærheten til å gi litt pleie. Spesielt når begge er syk er dette veldig tydelig. Ingen som lager frokost til deg eller dytter i deg c-vitaminer. Alt må gjøres selv! Litt trist er det å bli voksen, men tror ikke det er sunt å syntes synd på seg selv.

Osloturen

Helgen som nettopp så sin slutt var vi begge hjemme i Oslo. 05.30 onsdag morgen (!) gikk toget fra Karlskrona stasjon og til slutt var vi i Göteborg. Dette tok 4 timer. Etter 30 minutter hvor vi fikk strekt litt på bena og kjøpt en baguett var det på tide å stige inn i bussen som skulle kjøre oss til Oslo. Og vi kom frem i Oslo klokken 14.15. Reisetid: 8 timer og 45 minutter.

Det var en spesiell følelse å sette sine føtter i Norge for første gang på 2 måneder, og Tines mor, Inger hentet oss på bussterminalen. Det var nok spesielt hyggelig for Tine, som ikke har sett foreldrene sine siden vi flyttet inn. Bak i bilen satt en veldig glad Tinka som på sitt våte vis (hun tisset selvsagt på seg – hvem gjør ikke det?) viste at hun og var veldig glad for å se oss.

Dagene ble fylt med meget gode middager og møter med familie og venner. Vi sitter igjen med inntrykket av å ha virkelig brukt dagene på en god måte! Tine fikk feiret både sin og hennes søster Katia, sin bursdag. Jeg fikk en gratis hårklipp av Ingrid, kjæresten til min bror Mats André og Tine fikk også klipt håret hos en frisør. I tillegg fikk jeg gjort litt shopping og hørt hele den første boken til Harry Potter på lydbok (på bussen, that is). For en begivenhetsrik langhelg!

Det var alt i alt vel verdt over 18 timer med reise, og vi har kommet tilbake til Karlskrona med ny energi og jeg var veldig motivert til å jobbe og stå på resten av året på skolen.

Nå er vi i gang med et nytt prosjekt, men har ikke fått vite hva det dreier seg om enda . Det skal være en hemmelighet til prosjektlederen kommer til skolen. Han kommer senere denne uken, da han jobber på et universitet i London. Vi har delt oss inn i grupper, hvor det måtte være minst en designer, en tekniker og ebn prosjektleder. Jeg satte meg opp som designer og kom på gruppe med Byron fra Brasil, som og satte seg opp som designer, Markus som tekniker og Sara-Lee som prosjektleder. En gruppe jeg virkelig har tro på – nå mangler vi bare informasjon om hva vi skal gjøre!

Tine skal denne uken jobbe med målgruppeanalyse, service design og idéutvikling. Hun har lovet å skrive mer om dette og egen hjemreise i et annet innlegg.

Tine 19 år

Vi startet dagen med frokost på sengen med grønn te, levende lys og gaver! Hun fikk litt av hvert, både fra meg og mine foreldre som har sendt en gave i posten. Og så måtte Tine ut på skattejakt – hvor hun endte opp med å finne en kilo mintsjokolade!

Så ble vi begge ganske slitne, vi er tross alt syke. Så vi satte oss ned i sengen igjen og spiste nystekte sjokolade- og karamellbrownies til vi var gode og mette. Senere skal vi kose oss med marokkansk mat og litt rødvin :-)

Gratulerer med dagen Tine, jeg håper alle dine ønsker går i oppfyllelse!

Et nydelig høstbilde av Jeff Kubina

Takket være dette kalde været har jeg dratt på meg en forkjølelse og tilbrakte gårsdagen i sengen, en noe kjedelig søndag med andre ord. Nå er høstjakken, skjerfet og luen på plass, mens sommersko og tynne ytterjakker er lagt på hylla.

Denne uken starter vi (det vil så både jeg og Tine) med en ny modul på skolen. Modulen heter “Communication Skills” og skal vare i underkant av 2 uker. Her skal vi hovedsaklig lære om presentasjonsteknikker – hvordan man skal presentere seg selv og sitt tema. Det blir sikkert utrolig lærerikt og skal det skal bli deilig å ikke ha en så slitsom uke som de 2 siste har vært. Vi har ikke rukket å skrive om de siste ukene enda, da vi rett og slett trengte denne helgen til å få tilbake energien.

To gode venner (Mats André til høyre)

I dag skal de ha familiefeiring i leiligheten, og jeg fikk nettopp høre gjennom twitter at Ingrid (som er hans veldig søte kjæreste) skal bake vaniljesnurrer. Det blir nok skikkelig koselig :-) Og jeg håper han får alt han ønsker seg!

På dagen hans fikk heldiggrisen et tegnebrett av Ingrid, så jeg forventer en hel del spenstige tegninger fra Lambertseter i tiden fremover!

Jeg ville og skrive noen ord om hvor rart det er å for første gang ikke ha muligheten til å være til stede når familien samles for å feire en bursdag. Det gir en veldig merkelig følelse i kroppen, og jeg forstår at man blir voksen litt for fort når man flytter hjemme fra for å studere. Man blir nok litt for seriøs og tenker at man skal være tøff, dette skal man klare.

Jeg gleder meg veldig til jeg skal hjem, som er onsdag eller torsdag neste-neste uke. Det vil si 10 dager!